DYPDYKK 2: Fleksible bosteder med optimale bad

_DSC1329.jpg

Fleksible bosteder med optimale bad

Ved Jeanne Boge – Senter for Omsorgsforskning

Jeanne Boge jobber på senter for omsorgsforskning. Tidligere har hun jobbet mange år i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, både i hjemmesykepleien og på sykehjem.  

´Den gangen tenkte jeg veldig lite på baderommene. Det gjelder trolig mange i helsesektoren. Vi tar så mange ting for gitt og har blitt vant til at ting er som de er` fortelle Jeanne.

Bakgrunnen for at hun begynte å interessere seg for baderom var en studie hun gjorde i forbindelse med en PhD, hvor hun var i sykehjem og observerte kroppsvask. I den forbindelse oppdaget Jeanne at enkelte sjelden eller aldri var på toalettet.  Dette var i 2008, men hun klarte ikke å glemme de som ikke kom seg på toalettet, så i 2013  gjorde hun feltarbeid i to sykehjemsavdelinger bare for å se om det hun hadde funnet i sin PhD var tilfeldig eller ikke, det var tross alt ikke så mye materiale rundt akkurat dette. Det viste seg at 6 av 20  ikke brukte toalettet,  altså en ganske høy prosent. Videre gjorde de en survey sammen med bachelorstudenter i sykepleie med 861 beboere fra sykehjem og fant ut at 147 (17,1%) sjelden eller aldri brukte toalettet.

´En av de tingene vi da begynte å lure på var om dette kunne ha noe med baderommene å gjøre. Det hadde vært oppslag i avisene der folk med funksjonshemminger ikke kunne flytte inn i nye boliger som var spesialdesignet for dem fordi de hadde glemt å tenke på baderommene.

De politiske retningslinjene sier at om en har fått plass i en omsorgsbolig /sykehjem skal en kunne bli boende - til og med innad i et sykehjem skal man kunne bli boende på rommet sitt til man dør selv om man blir svært pleietrengende. Det betyr at standard boliger for eldre må bygges slik de ved hjelp av enkle grep kan gjøres om til hjem med avansert teknologi.

Det er lite studier på baderom, det er derfor det er så enkelt å bli spesialist på baderom.  Den første studien som var i verdenssammenheng er fra 1976 av den amerikanske arkitekten Kira. Han sa at baderommene var de viktigste delene av en bolig, men samtidig de rommene som er dårligst designet i forhold til de funksjonene de skal ha.  

Et annet studie er av arkitekten Greed som undersøkte  offentlig toalett i England. Hun viser at de er veldig dårlig utformet, spesielt for kvinner som er avhengig av å sitte når de skal på toalettet.

Furu, Industridesigner i Trondheim har gjort forskning på baderom inn mot takheis og takskinner. Også Molenbroek har gjennomført en EU studie mot toalett.
Lunde & Eek. Gjorde en studie i 2015 om baderom. Dette var en stor studie i Helse Bergen hvor de testet ut ulike baderom og hva som var optimal størrelse sammen med alt fra slagrammede, til personer med Parkinson til å teste løsningene. Ut fra det lagde de et ideelt bad. Åpningen av dette badet kom til og med på Dagsrevyen. Lunde og Eek har ut i fra dette laget en rapport om hvordan det kan bygges optimale baderom. Denne rapporten danner grunnlag for måten Helse Bergen bygger nye/rehabiliterer eldre baderom. I Eeks og Lundes prosjektet på Haukeland sykehus fant vi ut at Studien viste at 4,9 kvadratmeter var ideelle størrelse, men hvis en trengte hjelp på badet burde rommet være en kvadratmeter større (5,9)

Jeanne har også gjort en studie sammen med sykepleiestudenter. De var inne i 20 sykehjem og så på baderommene. Det var nok å ta ett baderom for hvert sykehjem, fordi de er bygd etter samme mal. Det som viste seg i denne studien var at:

  • Ingen av disse sykehjemmene hadde montert takheisskinne mellom seng og bad.  Bakgrunnen for det var rett og slett at det er ulik takhøyde i beboerrommet og på badet slik at det ikke var mulig å lage en gjennomgående skinne.
  • Baderommene var i snitt 4,6 kvadratmeter.  
  • I noen sykehjem var det så smale døråpninger til badet, at det var vanskelig å komme inn med rullestol.
  • Mange sykehjemsbeboere bruker krykke eller stokk. Ingen av baderommene hadde holdere til den type utstyr.
  • Det var heller ingen av baderommene  som hadde toalett som kunne justeres opp og ned og flere steder var det  ikke mulig å nå toalettpapir og skyllemekanismer når man satt på WC.
  • Sykehjemsbeboere er ofte ustødige, så det er en fordel at man kan lene seg over fra WC til servanten når man skal vaske hendene. Det var få sykehjem hvor dette var mulig fordi avstanden mellom WC og servant var mer enn 70 cm og fordi servanten manglet håndtak.
  • Sykehjemsbeboere kan foretrekke å sitte ved servanten og vaske hendene, men i mange sykehjem var det vanskelig å nå såpe og tørkepapir fra sittende stilling.
  • Sykehjemsbeboere med kognitv svikt (ca 70 – 80 % av beboerne kan glemme hvor toalettet er. Derfor bør de se toalettet fra sengen. Det var ikke mulig i noen av sykehjemmene.
  • Det er også for få kontraster for de som har nedsatt syn.
  • De nye badene var generelt mer funksjonelle enn de gamle, men fortsatt ikke optimale. Det kan komme av mangel på kunnskap. Det handler ikke om mangel på penger, for det er ikke noe dyrere å bygge funksjonelle bad enn dysfunksjonelle, men baderom som ikke er optimale kan bli dyrere i drift.

Jeanne avslutter med en historie som understreker dette:

´En bekjent sin far kom på sykehjem. På dette sykehjemmet gikk han på toalettet uten hjelp. Så fikk denne mannen permanent plass på et annet sykehjem. Der ble han pleietrengende med en gang han skulle på toalettet, for baderommet var utformet sånn at han ikke lenger klarte seg alene. Det var ikke mulig å lene seg fra WC til servant og det manglet håndtak på servant og ellers i baderommet.

 

 

Silje Grastveit