DYPDYKK 3: Fortsatt en ressurs

ic-2137.jpg

Fortsatt en ressurs

ved Margrethe Lundegård, Frivillighetskoordinator Bergen Kommune.

Margrethe sitt innlegg er basert på hennes erfaringer fra tidligere jobb som frivillighetskoordinator i Røde Kors.

I ett av de tidligere dypdykkene ble det vist til forskning som viser at Norge ligger på bunn hva gjelder ensomhet blant eldre.  Samtidig oppleves det ikke slik til dagen. Bare ved å dekke  tre bydeler i Bergen kommune får vi et stort antall henvendelser fra eldre som er ensomme og som ikke har noen rundt seg. Det oppleves ikke som et lite behov, men sammenlignet med andre land kommer vi gjerne godt ut av det. Likevel, behovet for frivillighet inn mot ensomme og hjemmeboende eldre er absolutt tilstede.

Derfor har også Bergen kommune en storsatsning inn mot frivillighet i eldreomsorgen. Vi skal legge til rette for frivillige organisasjoner og pårørende, naboer og rundt omkring.

Det jeg skal snakke om i dag og som jeg syns er veldig gøy er eldre som en ressurs. Alle jeg presenterer har gitt sin tillatelse til å bruke alder og bilde.

Dette er Gunvor. Hun er 77 år. Hun kjenner jeg fra Røde Kors og besøkvenntjenesten hvor hun har vært med i 17 år. Hun er blant annet med i en gruppe som blir kalt for Engel Englene. De går på besøk på et sykehjem annenhver onsdag og lager fest, moro og hygge for de som er på sykehjemmet. Gunvor fungerer som en aktivitetsleder for gruppen, hun har ansvar for 6-7 frivillige som er med i Engel Englene. Hun koordinerer og holder styr på møter, arrangementer og samlinger som er sosiale for de frivillige utenfor aktivitetene.  De møtes på kafe og spiser sammen og hun er en kjemperessurs. Hun hjelper til i besøksvenntjenester, ringer referanser for nye frivillige, holder kurs for nye frivillige og forteller om rollen. Hun forteller om hvordan ting ble gjort før og har alltid gode råd.  For meg var hun en kjemperessurs da jeg startet som nyansatt i besøksvenntjenesten, fordi hun kunne hjelpe meg i gang.  Det som er kjekt med Gunvor og det å kunne være en ressurs er det å ha noe å stå opp til og komme til, som også gjør at de kommer igjen og igjen.

Det er mange unge som kommer og vil være frivillige, men vi ser at de eldre er mer stabile.

Dette er Tor Leif og Ukko, 70 og 11 år. Tor Leif er pensjonert journalist fra BT, og de går blant annet på besøk på røde kors sykehjemmet fast på besøk hver torsdag. Det som er spesielt med Tor Leif er at han meldte seg inn som frivillig, ga lillefingeren, og så bare tok vi egentlig hele hånden og slukte han med hud og hår, for han er en super ressurs. Uten Tor Leif inn i Røde Kors besøkstjenesten hadde vi ikke hatt en aktivitet som heter besøksvenn med hund i Hordaland. Han har ansvaret for alle frivillige med besøksvenn med hund i Hordaland, og det er ganske mange. Han har ansvaret fra distriktsnivå og har gått foran alle og skapt et styre og en ressursgruppe for besøksvenner med hund. Han tar vare på de som er frivillige for å sikre den bærekraftige frivilligheten sånn at de som melder seg som frivillige skal fortsette år etter år etter år. Som ansatt i lokalforeningen for eksempel, er det så mange aktiviteter som man ønsker å gjøre, men det er helt umulig uten at de som har tid på dagtid kommer inn og hjelper til. Akkurat som Gunvor og Tor Leif med flere gjør. Han får brukt mye av sine ressurser fra journalistyrket sitt inn i aktivitet, han er mye i mediene. Han ble til og med tilbudt et mentorprogram gjennom Røde Kors hvor han ble fulgt opp i fra hovedkontoret for å gi han opplæring og støtte som han kan ta videre ut til frivillige i Røde Kors. Han gjør en formidabel innsats og har ikke tenkt å sette seg ned å nyte pensjonisttilværelsen på mange år. Han er full i energi.

Dette er Frosinis på 70 år, og hun har holdt liv i en aktivitet helt siden 1984. Hun startet en aktivitet som heter lørdagstreff som er et flerkulturelt treff for eldre den andre lørdagen hver måned og den har de holdt gående i alle år. Hun leder en egen gruppe frivillige, hvor hun administrerer og deler ut ansvar. Hun handler inn til dette lørdagstreffet hvor de serverer mat, og det er 40-50 mennesker som kommer på hvert eneste treff.  Hun styrer på og har masse energi. Hun skriver årsrapporter, handlingsplaner og arrangerer egne sommerturer for de frivillige hvert eneste år. Dette er veldig selvgående mennesker som hjelper alle og sier ifra når de trenger hjelp. De er alle ildsjeler men er flinke til å passe på at de ikke blir utbrent. Dette er mennesker som jeg ikke hadde klart meg uten da jeg var ansatt i besøksvenntjenesten. De kjenner foreningen, aktivitetene og vet hva som skal til.

Også vil jeg gjerne si noe om den lange listen av folk som er med i frivilligheten. Og de må ikke nødvendigvis jobbe med mennesker, men også administrative oppgaver med tanke på dette med at pensjonisttilværelsen kan være en ganske brå overgang. Jeg hadde en dame som var inne og hun var veldig åpen på at pensjonisttilværelsen var tøff, og visste ikke helt hvordan hun skulle håndtere den. Hun kom inn og jobbet med administrative oppgaver og gjorde mye av det hun hadde gjort tidligere i yrkeslivet, og fikk dermed en mye mykere overgang ved at hun igjen var en kjemperessurs for lokalforeningen. Samtidig er det viktig å huske på at mange av de eldre som engasjerer seg i frivillig arbeid gjerne har mye ressurser og er sterke og har nettverk rundt seg, og at vi også legger til rette for de som gjerne kommer fra en litt tøffere bakgrunn. Fordi frivilligheten kan faktisk være med å øke sosiale forskjeller, hvis vi ikke legger til rette for at alle kan få lov til å bidra uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. 

Silje Grastveit