Trenger vi egentlig mer helsekost? Burde vi ikke heller selge ny digital medisin via apotek? YNGVAR SKAR

Yngvar Skar, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Yngvar Skar, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Yngvar Skar er generalist med bred erfaring fra både privat og offentlig sektor gjennom engasjement i private start-ups og ansettelse i nordiske selskap/offentlige institusjoner. Yngvar er nå ansatt i Helse Vest IKT som innovatør og bruker mesteparten av sin tid som delprosjektleder i forskningsprosjektet INTROMAT som har fokus på adaptiv teknologi og mental helse.

Innledningsvis må jeg si at innovasjon handler om mye mer enn teknologi. Innovasjon skjer i prosesser, det skjer i tjenester og på en rekke andre måter (jfr Doblin’s «10 Types of Innovation»).  Videre må jeg skynde meg å si at det er ikke snakk om å ta noe fra de som trenger hjelp, men heller å være i stand til å hjelpe flere.

Jeg kommer fra spesialisthelsetjenesten og er med i et prosjekt som heter INTROMAT. Det er et forsøk på å bruke adaptiv (situasjonsorientert) teknologi for å møte et stort samfunnsbehov. Derfor fikk vi støtte fra Forskningsrådet. Jeg har altså en teknologisk innfallsvinkel.

Jeg trenger ikke være så polemisk, men tittelen på mitt innlegg problematiserer at det er litt for mange som spekulerer i helse når man skal drive med innovasjon. Helsekost synes å være eksempel på en business hvor du kan gjøre usannsynlig mye penger. Går du imidlertid på <helsenorge.no>, så kan man lese at de aller fleste får i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler gjennom den vanlige maten de spiser. Så for mange er det «penger ut av vinduet».  Vi som prøver å ta i et tak for å løse en samfunnsutfordring skal være litt våken for disse tingene, selv om det er fristende å ta en tur til Silicon Valley for å søke rikdom. Penger burde ikke være den primære drivkraften selv om det er betalingsvilje for litt av hvert. Mitt poeng er egentlig at vi må, så godt vi kan, strebe etter nytte for den hjelpetrengende og å få på plass kvalitet i innovasjonene vi lager.

I denne forbindelse vil jeg vise til Bjørgvin DPS (Helse Bergen) som bruker systemet «eMestring». De klarer, gjennom et slik internettbasert program, å hjelpe tre ganger så mange pasienter en de som sitter i en vanlig face-to-face konversasjon for visse typer lidelser. Dette har de forsket på. Det er et godt eksempel på at teknologi brukt på en god måte, gjør oss i stand til å hjelpe flere. Det må nevnes at Bjørgvin-klinikken fikk godkjenning fra et spesielt organ innenfor spesialisthelsetjenesten som vurderer behandlingsmetoder. Som den første aktøren i Norge, fikk de kvalitetsgodkjenning på nettopp denne type behandling. Klinikken strekker man seg virkelig etter det å få til kvalitet.

Dette er det skjema som man må sende inn til denne godkjenningsorganisasjonen hvis man skal begynne en prosess for å få godkjent behandlingsmetodikken sin. Det eksemplifiserer godkjennings-mekanismer og ordninger for å få kvalitet inn i behandlingsmetodene. Jeg mener ikke at dere skal ha samme krav som spesialisthelsetjenester nødvendigvis, men man blir klokere av å sette seg litt inn i slike ordninger. Men igjen …. budskapet her er at man bør kunne vise at innovasjonen virker. Det holder ikke at noen synes løsningen er OK, - at noen liker det nye. Det er ingen garanti for at den hjelpetrengende blir bedre, eller har den riktige nytten av innovasjonen.

I INTROMAT jobber vi sammen med klinikere, helseforskere, forskere på IKT-siden for å skape en så kalt evidens, eller bevis for helseeffekten ved å benytte adaptiv teknologi. Det er ikke nok at «dingsene» fungerer, og at vi klarer å sende data hit og dit. Vi skal samtidig garantere for at folk får nytte av og blir friske av disse greiene. Dette er en helt annen tilnærming enn det helsekost-spekulantene står for.

Jeg tenkte å vise til en av de casene som er av litt relevans for dagens tema. INTROMAT prosjektet jobber med utgangspunkt i fem kliniske problemstillinger.

  • Den ene heter «Kognitive restsymptomer etter depresjon». Nå er ikke jeg kliniker, men det er jo erfaring som tilsier at man kan være ferdig med behandling for depresjon, og allikevel slite dagliglivet. Da er det kanskje fordi at man under depresjonen har man fått noen forstyrrelser i kognitive funksjoner. Det kan være snakk om konsentrasjon, hukommelse osv. Folk skjønner gjerne ikke hvorfor dagliglivet fortsatt er besværlig. De er jo friske, … ferdig med depresjonen. En av doktorgrads-studentene hos INTROMAT har laget et behandlingsprogram med ti moduler som hovedsakelig skal «leveres via internett». Hun holder på teste det ut klinisk nå. De som deltar i forsøket får en telefonsamtale en gang i uken med terapeuten. Det er Professor Åsa Hammer som er med å veilede i denne casen. Her har du eksempelvis en video hvor du møter fagpersonen som beskriver pasientens utfordringer. En del av opplegget er at man lærer om denne tilstanden, - at man forstår bedre. Og så skal man lære ulike mestringsstrategier mm. Behandlingsmetoden er rettet mot voksne som er i arbeid. Denne behandlingen kan man ta hjemme. Det er ikke nødvendig å dra inn til en terapeut for å sitte face-to-face.

  • Vi har en case som tar utgangspunkt i gynekologisk kreft. Her tangerer vi vanlig somatisk sykdom.

  • Vi har en case med voksne som lever med ADHD. De er ikke syke, men fungerer litt i utkanten av normalområdet i noen sammenhenger.  Man blir ikke frisk av ADHD. Det handler gjerne om funksjonsforstyrrelser med konsentrasjonsvansker osv. For denne gruppen prøver vi å lage en form for selvhjelpsprogram som eventuelt kan benyttes i sammenheng med terapi.

  • Vi jobber også med unge mennesker som har en form for sosial angst, nærmere bestemt «fear of public speaking», der bruker vi VR-briller og videoscenarier for å bringe ungdommene inn i en terapisituasjon. På denne måten blir de «løftet de til et passe stressnivå» hvor de skal gjennomføre øvelsene sine i det virtuelle rommet. Også her er det viktig for oss å vise klinisk effekt og ikke bare får teknologien til å virke.

  • Den femte casen dreier seg om bipolar lidelse.

Det som er felles for disse tingene er at de langt på vei prøver å fristille leveransen av helsetjenester fra terapeuten, …. at ikke alt må skje gjennom terapeuten. Antagelig er teknologi nødvendig for å hjelpe flere. Og jeg vil gjenta at jeg ikke er noen teknofrik som lager helsehjelp som skaper et kaldere samfunn. Det er imidlertid så mange mennesker der ute som behøver hjelp; For eksempel ungdommer som sliter, som faller ut av skolen, og som ikke kommer i gang med livet sitt. Vi kan ikke sitte å se på at dette skjer, hvis det finnes andre måter å hjelpe på. Her vil jeg gjerne få sitere Instefjord som er direktør for psykisk helsevern i Helse Bergen: «De utfordringene vi står ovenfor i psykisk helsevern kan bare løses med teknologi, det finnes ingen annen måte.» Det han tar opp er en behandlingsmodell hvor teknologien kun er en støtte for terapeuten og bare indirekte har betydning for pasienten. Terapeuten, som vi har altfor få av, leverer behandlingen til den som er hjelpetrengende. Det er den settingen vi har i dag. Hvis vi fortsetter sånn, må disse to hele tiden møte med hverandre, ….vi må transportere folk inn til en kliniker. Det som jeg viste dere tidligere (og som de gjør på Bjørgvin) er «å skyve datamaskinen litt lenger frem». Slik kan maskinen og terapeuten kan samvirke. Vi kaller denne type behandlingsopplegg for «veiledet internettbehandling». Vi er med dette inne i en overgang fra det gamle behandlingsparadigmet til den nye.

I INTROMAT prøver oss på er å sette teknologien i front mot den som er hjelpetrengende. Bak her må terapeuten i samarbeid med andre spesialister sørge for at dette digitale grensesnittet, som vi tenker å bruke for å levere behandlingen, blir godt nok. Vi snakker om sensorer, egenrapportering, maskinlæring og masse avansert teknologi. Vi ønsker å hjelpe flere. Vi tror og håper at vi klare å «gjøre teknologien så varm» at det oppleves på god måte. Unge mennesker foretrekker kanskje en sånn type behandling. Og her bak viser jeg behovet for flere yrkesgrupper i tillegg til terapeuten. Denne type behandlingsmetoder er utfordrende mht det IKT-messige, maskin/menneskegrensesnitt osv. Det er en hel masse kompetanser som må samarbeide for å få den helsemessige effekten som vi ønsker.

Verdien av innovasjon øker ved at man lager helhetlige løsninger. Det er ikke behov for flere frittstående dingser, jfr udokumentert helsekost. Det finnes tusenvis av apper der ute, men svært får er koblet opp til legen vår. Vi må forsøke å få «data til flyte» inn i journalsystemet. Basert på denne informasjonen kan gjerne «journalsystemet skjønne» at her er det behov for en eller annen form for hjelp og så sende relevante meldinger tilbake. Dere får ha meg unnskyldt for å komme med slike noe banale fremstillinger.

Det å teame opp med gode ressurser, det å finne den bredden i nødvendig kompetanse er avgjørende. I denne sammenheng er det på sin plass at det kan være utfordrende å føre sammen faglighetene.

Hvis dere nå begir dere inn på litt mer teknologisk orienterte innovasjoner, så er det det nødvendig å grave i det som gjerne kalles «plattform». Vi har masse funksjoner på mobiltelefonen vår, men de er på en måte isolerte. (Da har jeg sett bort fra de store teknologi-gigantene som gjerne vil ha tak i helsedataene våre.) Det offentlig Norge har ikke en avansert infrastruktur som gjør at alle de smarte ideene, alle de smarte appene, kan samvirke med de tunge datasystemene som vi har i spesialist- og privathelsetjenesten. Det må vi bare beklage. Jeg tror det tar tid å bleke dette lerretet.

Dette her kan dere jo vite om;

  • Helsetanken.no: Det er en kollega av meg som har laget en IKT-sandkasse. Her kan du komme til et datatilfang; riktige helsedata fra noen personas. Om man ønsker å lage programmer, så kan du gå hit for å hente data som du kan arbeide med. Det er lagt frem en del ressurser for den som vil prøve seg på å gjøre teknologiske løsninger.

  • Youwell.no: Her har du en partner i INTROMAT. De har laget en slags åpen plattform. Om dere kommer i en situasjon hvor dere vil bruke teknologi for å etablere smart IKT-støtte til en tjeneste, så er det gjerne mulig å få laget en app til deres plattform.

Dypdykk 3Silje Grastveit