Hvilke kunnskapshull innen psykisk helse hos barn og ungdom bør tettes? IDA SVEGE

Ida Svege, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Ida Svege, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Ida Svege er Seniorrådgiver for Kavlifondets helseforskningsprogram og i ExtraStiftelsen. Hun interesserer seg spesielt for å forbedre beslutningsprosessene for forskningsfinansiering, utvikle tiltak og programmer for behovsidentifisert forskning, og fremme initiativ for åpenhet, tilgjengelighet og etterrettelighet i forskningen. Ida har egen forskererfaring fra spesialisthelsetjenesten innen feltene fysioterapi/ortopedi, traumatologi og evaluering av målemetoder.

Kavlifondet, i samarbeid med Ekstrastiftelsen, har tatt initiativ til et Helseforskningsprogram der en avdekke kunnskapshull innen psykisk helse blant barn og unge.

Før jeg setter i gang med det, vil jeg understreke at Kavlifondets program for helseforskning er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet og ExtraStiftelsen. Kavlifondet står for alle midlene og de overordnede beslutningene, mens ExtraStiftelsen er leid inn for å designe, implementere og drifte av programmet.

Helseforskningsprogrammet ble startet fordi Kavlifondet stilte seg spørsmål «hvordan dele ut midler til helseforskning på best mulig vis?» Vårt forslag til løsning på dette var et behovsidentifisert forskningsprogram hvor man tok utgangspunkt i en kunnskapsvurdering og en nyttevurdering innenfor underfinansierte forskningsfelt.

I løpet av forskningsårene 2017-2019 besluttet de seg for at de skulle dele ut 75 millioner kroner til utvalgte kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse. Dette programmet er basert på et samarbeid mellom våre stiftelser. Midlene kommer fra Kavlifondet men det er vi i Ekstrastiftelsen som gjør jobben, en som heter Jan Ole Hesselberg og meg selv, også har vi med oss eksterne fagfolk som hjelper oss med å identifisere kunnskapshull og vurdere søknader om midler. Vi har også etablert et brukerpanel som hjelper oss å prioritere kunnskapshullene, altså hvilke av disse kunnskapshullene er det viktigst å få svar på.

Programmet baserer seg altså på å finansiere nyttig og viktig forskning. Hovedgrunnen for at dette er det vi ønsker å gjøre er å redusere bortkastet helseforskning. For faktisk så er det sånn at ca 85% av den helseforskningen som gjøres er bortkastet. Det er dramatisk, og det er mange årsaker til det. Aller viktigst er manglende publisering. Det settes i gang prosjekter som enten ikke fullføres, eller resultatene blir aldri publisert. Mange pasienter og brukere blir utsatt for forskningsprosjekter hvor man aldri får vite resultatet av forskningen. I tillegg finnes det mange dårlig kontrollerte studier som ikke blir fullført, de har for dårlig kvalitet til at de klarer å gjennomføre i henhold til plan eller planen er for dårlig, og det er for svake metoder, kanskje ikke journalen vil ha artiklene som resultatet skal fremkomme i. Det er også sånn at forskere ser for lite på det som er gjort tidligere, de gjør kanskje forskning på nytt som man kjenner, som er veletablerte sannheter, det er også en diskrepans mellom hva forskerne synes er interessant og hva brukerne synes er interessant.

Det er jo primært forskernes ansvar å sørge for at dette ikke skjer. Det er en gruppe i Danmark som har laget en sjekkliste som skal hjelpe forskeren til å ha hånd om disse problemene for å redusere bortkastet helseforskning. I tillegg er det mye vi som finansiører kan gjøre, og det har vi skrevet litt om i en kronikk i morgenblandet som ble publisert i fjor. Vi kan sette krav til forskerne, og vi kan innordne programmene våre sånn at vi kan redusere mengde bortkastet forskning.

Det vi har gjort med Kavlifondets program er å se på disse to utfordringene; altså forsøke å tvinge forskerne til å basere seg på tidligere evidens grunnlag og å sørge for at brukerne verdsetter den forskningen som skal gjøres.

Programmet er veldig inspirert av en gruppe i UK som heter Lind Alliance, som har et program hvor de kartlegger kunnskapshull og har brukere med i prosessen for å lage type Topp 10 lister; hva er de viktigste kunnskapshullene innenfor fagområder. På nettsidene de publiserer har de ulike oversikter fra ulike fagområder som er basert på kunnskapshull hvor brukerne har fått sagt sin mening om hva som er viktig å få svar på.

I Kavlifondets program så har vi brukt systematiske oversiktsartikler for å identifisere kunnskapshull. Det høres veldig systematisk ut, men en systematisk oversikt er en oversikt over tilgjengelig kunnskap på det feltet. Så den gir en veldig god oversikt over forskjellige tiltak og hva effekten på tiltak er. Der kunnskapsgrunnlaget er for svakt vil den systematiske oversikten konkludere med det. Dette er etterspurt fra en del miljøer. Vi har også skrevet om det i en Kronikk i aftenposten fra i fjor hvor vi løftet frem dette med at Kavlifondets helseforskningsprogram er basert på å tette kunnskapshull som igjen er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Det vi gjør er at vi identifiserer kunnskapshull som er forankret i kunnskapsoppsummeringer. Hovedgrunnen til det er at vi vil redusere den bortkastede forskningen. Altså at man ikke bare skal ta en idé sånn rett ned fra treet, men at man skal forankre den i den eksisterende forskningen som finnes til enhver tid. Også har vi laget en liste over kunnskapshull, og sendt den til et brukerpanel som har prioritert kunnskapshullene. Da sitter vi igjen med en liste som vi vet er faktiske kunnskapshull og vi vet at det er viktig for brukerne. Dette ha vi gjort ved hjelp av tre flinke folk.

Det første leddet er å identifisere disse kunnskapshullene. Da har vi etablert et fagråd for strategi som består av Karianne som er bibliotekar, og to andre psykologer som søker etter kunnskapshull, og som ser på om dette er faktisk kunnskapshull, også har vi hatt et konsensusmøte hvor vi har blitt enige om hvilke av de identifiserte kunnskapshullene som de har funnet hver for seg er vi enige om at representerer et kunnskapshull.

Så har vi sendt dette inn til et brukerpanel som består av ca 100 brukere. I denne sammenheng er brukere pasienter, pårørende eller foreldre fordi ofte er det barn og unge som er fokusgruppen her, eller helsepersonell som skal tilby behandlingen. De har fått listen over kunnskapshull, og har individuelt og hver for seg gjort en prioritering av hvilke kunnskapshull som de synes er viktigst å få svar på.

Deretter har styret i Kavlifondet bestemt hvilke kunnskapshull som skal være med i utlysningen. De 8 øverste ble inkludert i 2019 utlysningen. For å vise litt av arbeidet her, så totalt har vi gått igjennom veldig mange sånne systematiske oversikter, dette er noen av de. Vi fant totalt 1431 treff innen tema, og av disse landet fagutvalget på at det var 35 kunnskapshull totalt. Brukerpanelet prioriterte og rangerte disse, også ble de 8 høystprioriterte inkludert i 2019 utlysningen. Vi har gjort tilsvarende i 2018 også. Så dette blir på en måte oppdaterte lister hvert år.

Kunnskapshullene som ble inkludert i 2019 utlysningen er:

  • Hva er effekten av forbyggende tiltak for utvikling av angstlidelser for barn og unge i risikogrupper og hvilke faktorer påvirker effekten?

  • Hva er effekten av ulike tiltak for å bedre sosialferdigheter, deltakelse og andre relevante mentale helseaspekter for barn og unge med autisme spektrumforstyrrelser?

  • Hvordan er den kognitive-, adaptive-, og funksjonsmessige adferden til barn i fosterhjem sammenliknet med barn i risikogruppen som ble boende med sine biologiske foreldre?

  • Hva er tiltak for barn som har blitt utsatt for overgrep og omsorgssvikt eller som har opplevd vold i nære relasjoner?

  • Hva er effekten av behandlingen for EDMR sammenliknet med kognitivatferdsterapi for barn og unge med posttraumatiskstresslidelse?

  • Hva er effekten av tiltak som retter seg mot psykisk velvære for søsken til barn og unge med kronisk sykdom?

  • Hva er effekten av psykologisk terapi eller antidepressiva versus kombinasjonsterapi?

  • Hva er effekten av psykososiale tiltak for skolevegring?

Dette var de som var med i den utlysningen som vi har nå. Det finnes flere, og hvis dere er interessert i disse er det bare å ta kontakt så kan vi formidle hva vi fant.  

Hvert år deler Kavlifondet ut rundt 21 millioner kroner til forskning som adresserer disse kunnskapshullene, og dette gjør vi gjennom en søknadsprosess. Så etter at denne jobben er gjort så begynner den vanlige prosessen som finansiørene driver. De fleste starter her, ved at forskere sender inn søknader, de blir vurdert av et fagutvalg, også blir de enten avslått eller de innvilges. Vi er nå inne i vår tredje runde, og i de to første rundene har vi innvilget totalt 5 prosjekter. I 2017 utlysningen ga vi 17,5 millioner til 2 prosjekter totalt, og i 2018 gav vi 30 millioner til tre prosjekter. Dette er prosjekter som dekket disse kunnskapshullene; hva er effekten av og kostnadseffektiviteten til digitale helsetiltak for barn og unge med psykiske problemer? Hva er effekten av feedback-informerte tjenester hos ungdom?  Hva er effekten av tiltak for å forbedre psykisk helse hos barn som er flyktninger og asylsøkere? Hva er effekten av foreldretiltak rettet mot psykisk helse hos ungdom i ulike etno-kulturelle samfunn? Og hva er skolebaserte tiltak for å forbygge angst hos barn og ungdom?

Per i dag så har vi altså 5 svære forskningsprosjekter for å tette kunnskapshullene, eller i hvert fall bidra til å tette kunnskapshullene innenfor disse problemstillingene. Alt i alt så tenker jeg at det er en ganske stor jobb å identifisere disse kunnskapshullene som et ledd i en utlysningsprosess, men jeg tror at vi kommer ut av det med veldig stor gevinst ved at vi klarer å finansiere prosjekter som vil gi veldig god kunnskap til viktige felt. Så det blir spennende å se hva resultatene viser.


Dypdykk 1Silje Grastveit