Hva er oppsøkende arbeid, og hvorfor er det et viktig bidrag i tjenesteutvikling på det sosialfaglige feltet? JOACHIM BJERKVIK

Joakim Bjerkevik, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Joakim Bjerkevik, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Joakim Bjerkevik er Enhetsleder Barnevernvakten, Utekontakten og Fosterhjemsveiledning og –tilsyn. Utekontakten er en byomfattende kommunal tjeneste som skal forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom i Bergen. Gjennom oppsøkende sosialt arbeid på offentlige arenaer og skoler skal Utekontakten legge til rette for tidlig innsats, identifisering av ungdommer som strever med ulike utfordringer, samt utforming av presise hjelpetiltak tilpasset den enkeltes behov. Joachim har nærmere 20 års erfaring med arbeid på det oppsøkende feltet, og er i dag leder for Utekontaktens tjenester, Barnevernvakten og avdeling for fosterhjemsveiledning og –tilsyn i Etat for barn og familie i Bergen kommune.

Jeg ble utfordret til å si noe om hva oppsøkende gatenært arbeid er for noe, og hvorfor jeg tenker det er et viktig bidrag i tjenesteutviklingen på det sosialfaglige feltet. Jeg vil også vise til noen eksempler på tiltak som vi har utviklet med utgangspunkt i det oppsøkende arbeidet vårt.

Det er jo helt alminnelig med markedsundersøkelser og markedsanalyse når man utvikler nye produkt. Og på vårt felt skulle man tenke seg at det var like viktig å ha like gode og grunnleggende prosesser når vi skal utvikle tjenester. Så jeg stiller meg spørsmålet; Kjenner vi de barna og de unge som vi skal utvikle tjenester til? Vet vi faktisk hvilke behov de har? Og dersom vi spør noen, vet vi at de vi spør er representative for målgruppen vår? Hvor er det vi henter kunnskapen vår fra?

Jeg skal ikke prøve å svare på alle de spørsmålene i dag, men jeg tenker det er viktige spørsmål å stille seg. Jeg kan ikke få understreket mange nok ganger, at uavhengig av problem, uavhengig av utfordringer på det sosialfaglige og barnevernsfaglige feltet så er det tidlig identifisering av problemet, tidlig innsats og gode forebyggende tiltak som nytter. Altså om det er rusproblematikk, om det er atferdsvansker, om det er annen type skeiv utvikling, eller psykisk helseproblematikk som vi snakker om i dag, så tenker jeg at det er de gode forebyggende tiltakene som får lov å virke litt over tid som gir best resultat.

Det er det arbeidet vi gjør, alliansene vi bygger i fredstid, både til brukeren og mellom tjenester, som vi drar nytte av når det til tider blir krevende både samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå.

Når det gjelder utekontakten, så er det blitt en relativt stor forebyggende tjeneste etter hvert, med et omfattende og spennende tiltaksrepertoar. Vi jobber for at barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid av de rette tjenester - noe som krever at vi samarbeider godt på tvers av etater og på tvers av faggrupper.

Utekontakten, som er en av de tjenestene som jeg er leder for, har to hovedtjenester; det oppsøkende gatenære arbeidet, og individuell oppfølging, med barneverntiltaket DUE som hovedtiltaket vårt. I tillegg har vi noen særtiltak og noen prosjekter.

Oppfølgingstiltakene på Utekontakten er utviklet for litt ulike målgrupper. Derfor har de også litt ulik spisskompetanse, og veien inn i tiltakene er litt ulike. Unge kan komme inn gjennom flere spor. Du kan bli søkt inn gjennom barnevernstjenesten, du også bli henvist via politiet gjennom et alternativ til straffe-spor til et av tiltakene våre om heter Tidlig Ute. Tidlig Ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, og et alternativ til straff for unge som blir pågrepet for noe, veldig ofte er det cannabis relatert kriminalitet. Vi har også et forebyggende spor der du kan bli loset inn rett fra gaten. Hos oss er det gjerne feltarbeiderne som loser de unge inn til våre tjenester.

Problematikken som vi jobber med i tiltakene våre er også ganske forskjellig og mangfoldig. Ofte jobber vi med helt andre områder enn de symptomene som kvalifisert inn i tiltakene våre, som kan være rusproblematikk, det kan være alvorlig adferdsvansker, det kan være kriminalitet. Etterhvert som vi kartlegger bildet bak symptomene, så ser vi at det ofte er jo ikke symptomene som er hovedutfordringen Det kan handle om ensomhet, det kan handle om utenforskap, det kan handle om vanskelige familieforhold. Så da er det der fokuset må være i tiltaket også, vi må fange opp de bakenforliggende årsakene.

Felles for alle tiltakene våre er høy grad av fleksibilitet, tilgjengelighet og brukerinvolvering. Det er veldig viktig. Ungdommene i våre tiltak får en mulighet til å være med på å utforme tiltakene. Vi ønsker å involvere dem hele veien. De er også med når vi skal evaluere tiltakene, de skal evaluere sitt eget tiltak og prosjektene som foregår rundt dem. Når vi skal evaluere hele prosjektet eller større tiltak så er det utrolig viktig å inkludere dem det gjelder aktivt for at vi skal få justert tiltakene våre slik at det blir enda bedre for dem vi jobber for.

Vi mener jo selv at en del av disse tiltakene våre har bidratt til å sette en slags standard for hvordan tiltak bør innrettes på ulike felt. Det er en del som kommer til Bergen for å se på disse tiltakene også. Her vil jeg igjen trekke inn barneverntiltaket DUE, Tidlig Ute, og måten vi har organisert og innrettet arbeidet vårt mot radikalisering, voldelig ekstremisme, og menneskehandel.

Jeg vil fortelle litt om DUE-tiltaket som vi har utviklet siden 2003. Visjonen vår ligger i navnet på tiltaket; Der Ungdommen Er (DUE). Vi skal være tilstede der ungdommen er.  Ikke bare geografisk eller fysisk, men også på et emosjonelt og psykologisk plan. Det gjør at vi bygger et individuelt prosjekt for hver enkelt ungdom. Dette prosjektet blir ledet av en ungdomskoordinator som har kompetanse tilpasset den enkelte ungdom sine behov. Tilgjengeligheten er veldig bra. Altså, her snakker vi om en koordinator som er tilgjengelig fra 8 om morgenen til 8 om kvelden. I tillegg så har vi 24-timers beredskap sånn at det alltid skal være noen tilstede. Aktiv involvering er selvfølgelig viktig også her, så vi har særlig fokus på dette med brukerinvolvering her også. Her er det slik at ungdommen til og med være med på å velge hvilken koordinator de vil ha. Noen ganger så ser man at de velger noen som kanskje ikke er helt ulike dem selv.I 2018 var det så mange som 116 barn som fikk dette  tilbudet.

Men det er jo det oppsøkende gatenære arbeidet som er bærebjelken i alle Utekontakter i Norge, og det er det også i Bergen. Det er dette som er utgangspunktet for veldig mange av de tiltakene som vi har utviklet. Det oppsøkende feltet er 50 år i år, Uteseksjonen i Oslo ble etablert i 1969. Vi er ikke så lang unna i Bergen, våre feltarbeidere har vært på gaten i Bergen siden 1972, ofte på arenaer som ofte oppleves litt utilgjengelig for veldig mange andre voksne.

Vi er selvfølgelig i sentrum, vi er i bydeler, og vi er på en god del skoler som vi har samarbeidsavtaler med. Våre feltarbeidere er ute tidlig, noen er på frokoster på videregåendeskoler for de som har det, de er der på dagtid, ettermiddag, på kveld, i helger og på helligdager. Dette med tilgjengelighet er selvfølgelig viktig. Våre feltarbeidere jobber systematisk, målrettet og endringsfokusert ute på gaten. Vi prøver å ta med oss de verktøyene som vi bruker inne i tiltakene våre ut på gaten for å anvende de der. Det å risikovurdere,  få oversikt over et miljø, kartlegge målgruppen både på gruppenivå, og på individnivå, er viktig for å etablere kontakt med de riktige målgruppene. Vi jobber med de med forhøyet risiko for problematikk, det er de vi skal treffe, det er de vi skal etablere kontakt med. Vi må bygge allianser med dem, og jobbe endringsfokusert ute på gata. Det er ganske krevende, og vi tenker jo at det er på mange måter vanskeligere enn å gjøre det innenfor en kontorramme. Så, vi blir jo aldri god nok på dette her, men det er det vi i hvert fall strekker oss etter. Og når vi får det til å fungere, så ser vi at det er veldig virksomt.

Vi når grupper og enkeltpersoner som strever og som ofte kanskje ikke blir nådd, eller som kanskje ikke blir hørt i så stor grad av det ordinære hjelpeapparatet. Dette kan være personer med store hjelpebehov som unndrar seg omsorg av ulike grunner, eller velger i hvert fall å ikke ta kontakt med hjelpeapparatet. Så, en annen viktig egenskap ved oppsøkermetodikken er jo at den preges av stor grad av fleksibilitet og mulighet til raske omstillinger og omprioriteringer– en må eksempelvis raskt kunne flytte ressursene sine fra ett sted til et annet på veldig kort tid når det blir behov for det. Innimellom er dette veldig viktig.

En annen stor styrke er at vi er tilstede på flere ulike arenaer, ofte samtidig, over tid. Det vil si at vi ser hvordan unge beveger seg inn og ut av bydeler, mellom ulike grupperinger, mellom subkulturer, vi ser sammenhenger, vi ser trender, og så dokumenterer vi dette. Hver dag dokumenterer feltarbeiderne våre det de erfarer og ser. Dette gjør at vi får en veldig god oversikt over ungdomsmiljøene, og på hvordan unge sine oppvekstvilkår er. Vi har et mål om at vi skal kjenne de fleste ungdommene som oppholder seg over tid på det vi definerer som risikoarenaer, og bruker sentrum som en fritidsarena og det tror jeg vi gjør.

Samlet sett så gir jo dette her oss en unik brukerkunnskap, og det er denne brukerkunnskapen som er helt grunnleggende for målstyring, og for brukerorientert tjenesteutvikling på vårt felt. Det er jo også derfor viktig at vi deler denne kunnskapen, at folk kjenner til hvor det er de kan hente denne kunnskapen, og at vi inviterer til det. Slik kan vi styrke kvaliteten på tjenestetilbudet mer samlet.

Vi legger ned ganske mye tid, prestisje og yrkesstolthet i å beskrive gatebildet sånn som vi ser det, og sånn som vi ser at levekårene faktisk er, uten noen andre motiv enn å gi et presist og troverdig bilde av  situasjonen.Dessverre ser vi til tider at et feilaktig bilde presenteres – gjerne ved at noen enkeltpersoner, det kan være politikere, det kan være medier, eller andre interessenter fremstår ha en litt annen alternativ agenda når de skal beskrive et bilde av dagens situasjon. Dermed blir brukerkunnskap også veldig viktig for å kunne nyansere og korrigere feiloppfatninger av en problemstilling eller et fenomen som gjerne er formet av et skjevt mediebilde. Vi har mange eksempel på dette. Resultatet kan bli at det utløser innsats som innrettes feil og rett og slett på feil premisser. Så der er brukerkunnskap veldig viktig.

Gjennom det gatenære arbeidet og tiltakene våre så har vi mellom 6 - 7000 treff med unge i løpet av et år, de fleste ungdom som strever mer enn andre. Det er 6 -7000 muligheter til å påvirke positivt, og det er like mange muligheter til å lytte. Vi synes vi er ganske gode på å lytte til ungdom og prøve å innrette tiltakene våre deretter.

Det er viktig å ikke glemme at vi har et veldig bra tjenestetilbud i Norge, og noen ganger handler det om å klare å lose barn og unge inn i de tilbudene vi allerede har. Andre ganger identifiserer vi hull og er nødt til å tenke litt nytt - å være ute etter nye muligheter.

Vi har hørt mange ungdommer fortelle om psykiske vansker, og det er mange som vi treffer på gata som har psykisk utfordringer og som aldri har fått den hjelpen de har behov for Det kan hende at hjelpen har vært der, men at de ikke har klart å nyttiggjøre seg av den. For andre gi ubehandlede psykiske vansker andre og sterkere uttrykk som vi møter på gaten. Men, felles for dem alle er jo det at det er et behandlingsbehov som er udekket. Dette er noe av grunnen til at vi i fjor styrket tilbudet vårt ved at vi etablerte en gatenær psykologtjeneste. Det består av én psykolog riktig nok, enn så lenge, men det er en psykolog  kan treffes på gaten, tar kontakt med unge der de er, og som faktisk tilbyr samtaler på veldig kort varsel og uten at du er nødt til å gjøre en avtale.

Dette er et av flere tiltak som er utviklet på bakgrunn av den brukerkunnskapen vi har fått gjennom det oppsøkende gatenære arbeidet. Og det som er så utrolig bra er at når vi lykkes med å utvikle forebyggende tiltak som treffer unge sine ønsker og behov, og som virkelig inkluderer de som opplever å stå utenfor og forebygger dermed  utenforskap – da kan du være sikker på at det også forebygger mye mer enn vi klarer å definere på forhånd. Uansett tenker jeg at oppsøkende tjenester med sin brukerkunnskap står i en særstilling.


Dypdykk 1Silje Grastveit