DYPDYKK 1: Alder intet hinder, fordommer derimot...

Alder er intet hinder, fordommer derimot..

ved Tobba T. Sudmann, Senter for Omsorgsforskning, Høgskolen på Vestlandet

Mitt bidrag er å snakke om at alder er ingen hindring, og bryte ned noen fordommer.

I følge verdens helseorganisasjon handler aktiv aldring om tre ting:
1) Deltakelse 2) Helseog 3) Trygghet.
Føler en seg ikke trygg mister en også muligheter for god helse og sosial deltakelse .
 

Dagens besteforeldre er ikke som forrige generasjon eldre. De demonstrerer for klima, for helsepolitikk, det finnes globale besteforeldreorganisasjoner for sosial endring, sier Tobba Sudmann og viser bilde av besteforeldregeriljaen for barnevernsbarn. Morgendagens eldre er ikke de samme som for 30 år siden der de spaserte inn på eldrehjemmet med kofferten i hånden, og gjerne ble der i 15 år før de døde. Nå er gjennomsnittet nede i 1,5 år botid på sykehjem, og i noen kommuner reduseres antall sykehjemsplasser faktisk for det er ikke er behov for dem.

Men, det skjer noe med oss når vi eldes. Kroppen bygges opp til vi er rundt 20, og så bygges den ned. Vi er laget med ”enøk”-funksjon. Det vi bruker av funksjoner bygges opp og holdes vedlike, mens de funksjoner vi ikke bruker, de bygges ned og forvitrer.

Typiske kroppslige endringer vi ser ved aldring, er:

·      Tap av muskelfibre og hjerneceller

·      Tap av beinmasse

·      Tap av bevegelighet i ledd

·      Mindre smidighet i hud

·      Endringer i syn og hørsel

·      Tregere reaksjonsevne

·      Redusert lungekapasitet

·      Redusert maksimal puls

Når vi blir eldre så skjer det også sosiale endringer som påvirker hvordan vi lever:

·      En trer ut av arbeidslivet

·      Flere blir enslige på grunn av tap av partner (dødsfall, skilmisser)

·      En har gjerne færre venner (tap av kolleger, dødsfall)

·      Mindre sosiale nettverk (som over)

·      Deltar i færre aktiviteter (jobben, klubben, idrettslaget, naboskapet – alt endre seg)

Resultatet av dette kan for noen være mer ensomhet, kjedsomhet, depresjon og til og med selvmord. Vi ser at selvmordsraten går opp for dem over 70 år, noe vi ser lite til i mediene.

Folk trenger folk! Med aldring kan en miste folk rundt seg – om det er partnere, venner eller arbeidskollegaer. I det sosiale livet ligger det mye helse.

De som blir eldre i dag skal helst leve lenge, og ”dø fort”. Mange ønsker å ende livet mens de er i fart og med skoene på, mens de som står på siden gjerne vil at det skal skje litt saktere så en får tid til å ta det innover seg og forberede seg på tapet. Om vi er friske og raske nesten hele livet, så er det kanskje en kort periode vi trenger hjelp og tjenester fra andre enn våre nære.

Aldring er dessverre å bli ´den uønskede andre`.

Folk sin oppfatning av oss endrer seg og en får plutselig kommentarer som:

´Så bra du holder deg!`

´Tenk at han klarte det!`

´Orker du dette da?`

´Så tøff du er`

Slik holdninger er et problem for å kunne leve godt i sin egen alder. Hvis du er over 60 år er folk kjempeimponert hvis du har fått noe til, men så skal du gjerne leve til du er 97 år!

Ta pensjonsalderen – hvis folk kan leve til de er godt over 90 år, hvorfor skal de da måtte gå til rettssak hvis de har lyst til å jobbe etter de er 70 år? Alle bør kunne jobbe så lenge de kan og ønsker. Det er mye god helse og helsefremming i arbeid.

Språket spiller en viktig rolle: I alle meldinger som omhandler eldre så heter det ´omsorg`, og i alle meldinger om eldre under 65 så heter det ´aktivitet`. Språket har makt og hvilke ord vi velger har en betydning for vårt syn på eldre. Vi må velge ordene med omhu om vi vil at de som er over 60 år skal beholde troen på seg selv, og tro på oss når vi snakker om dem.

Myter og fordommer virker -  de spiser seg inn i oss og tilslutt tror vi på dem som etablerte sannheter. Derfor er det så viktig å bryte med stereotypier, myter og fordommer. Disse mytene virker også på dem som skal finne nye løsninger, for en kan fort komme til å tro at ”eldre” er syke og svake, men sannheten er gjerne en ganske annen.

Eksempler på myter og fordommer er:

·      Eldrebølgen kan omskrives – det er ikke slik at kostnadene øker proporsjonalt med et økende antall eldre. Dagens eldre lever lenger, klarer seg lenger selv og har korte perioder der de tenger betalt hjelp.

·      Det er ikke de eldre som krever mest samfunnsøkonomisk innen helse og omsorg. De som krever mest er de under 65 år – det er de som overlever trafikkulykker, som overlever for tidlig fødsel, som overlever sykdom man ellers ville dødd av. De skal få de tjenestene de har behov for, men de eldre skal ikke bære ansvaret for utgiftene.

·      Det har aldri vært slik at vi trenger en sykehjemsplass per hver fjerde innbygger over 80 år.

·      Det har aldri vært sant at hvis kvinners yrkesaktivitet øker, så går familie omsorgen ned, det er faktisk motsatt – når kvinners yrkesdeltakelse øker  ytes det mer familieomsorg for eldre, enn da flere kvinner var hjemmeværende.

·      Gamle folk blir gamle, de blir ikke nødvendigvis syke – husk: alder er ikke en sykdom!

·      Det er ikke sånn at de gamle ligger oss til last, det er de som har penger, og har tid, og som kan holde hjulene i gang. De bidrar så lenge de lever og er en stor ressurs for egne familier og for samfunnet!

Når det gjelder innvandrerne så er det også mange myter:

·      ´Det er så få av dem`, nei, det er faktisk over en million.

·      ´De flytter vel hjem igjen`, nei, de blir her for de har barn og barnebarn her.

·      ´Familien har kultur for å ta seg av de eldre`,  nei, der har innvandrere samme tidsklemme som vi nordmenn har – folk er i full jobb og har barn.

·      ´De vil være blant sine egne eller hva?` det vil de heller ikke viser forskning – eldre innvandrere vil være der det er folk, der det er liv og noe skjer.

Eldre innvandrere rammes derfor av et dobbelt sett med myter – de som gjelder eldre generelt og de som gjelder innvandrere. Dette hemmer deltakelse i samfunnet og bidrar ikke til å forebygge funksjonstap eller helsetap.

Hva kan vi gjøre som virker, og som virker på alt?

Vi kan GÅ. Gå i ulendt terreng og i trapp.

Det å gå virker positivt på alle ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes, Kols, psykisk helse, Alzheimer, demens, kreft etc. Man trenger ikke bli svett, men det er bra med litt pulsstigning. Det hjelper på absolutt alt. Det både forebygger og reverserer demens, og er den eneste kjente behandling på en hel rekke sykdommer. Alt er bedre enn ingenting.

For eksempel kunne vi trenge en app til telefon, en dings eller et smykke, som fikk folk til å holde seg i grønn sone ifht ganghastighet– dvs at de opprettholder ganghastigheten som kreves for å bevege seg over et lyskryss før lysene skifter fra grønt til rødt. Da må en ha en ganghastighet på 1,0-1,2 meter per sekund. En kan se redusert ganghastiget opptil 12 år før folk får demens, og redusert ganghastighet mange år før en oppdager en andre alvorlige sykdommer. Klarer en å øke farten så kan en også bremse sykdomsutvikling, og tåle bedre å bli syk.

Anbefalinger for fysisk aktivitet for eldre er veldig enkelt – det handler om at alt er bedre enn ingenting, og at en gjør noe hver dag, slik som hus- og hagearbeid eller tur med hund. Kanskje er det fordi kvinner har beholdt mye av husarbeidet at kvinner lever lenger, for en pusler på jevnt og trutt og holder seg i aktivitet? Det er mye helse i å vaske, rydde, handle og bære. Det er ikke nødvendigvis helsebringende å flytte fra såkalt tungvindte hus, for en flytter da gjerne til boliger hvor en ikke trenger å gjøre like mye husarbeid. Så mister en sine daglige gjøremål og aktiviteter og mister kanskje raskere funksjon.

Det er store helsegevinster å finne blant dem som spaserer i varierende tempo i variert terreng, slik at de blir varme og glade og kanskje litt andpustne. Det er nesten ingen som ikke tåler akkurat det. Ekstreme anstrengelser som Birkebeinerløpet er det mange som ikke tåler, det kan øke risiko for hjerteinfarkt. Anstrengelsesnivået er høyt nok for de fleste så lenge en kan snakke, hvis en ikke lenger kan snakke når en mosjonerer eller trener så er nivået høyere enn det trenger å være for generell helsefremming.

Alle innovatører, entreprenører, utviklere må gå fra å spørre hva er problemet og hva er i veien med deg, til å spørre eldre om hva som er viktig for deg? Spør, lytt og gjør noe med det!

Er dagens unge som ønsker å skape løsninger for eldre med på å skape problemene selv? Hvilke ideer har de unge om de ”eldre” som de skal ”hjelpe”?

Vi trenger innblikk i og flere bilder av mennesker i ulike livssituasjoner, og vi trenger dem i det offentlige rom. Innovasjon kan bidra til å forstyrre gamle stereotypier og myter, og bidra med nye med mer optimistisk innhold

Husk: det må også være lov å faktisk være mett av dage. Det må være lov å legge seg ned, nekte å bli aktivisert og la være med å gjøre noe som helst. Det har en faktisk også rett til!

Tilslutt: alt blir uansett bedre av å gå en tur eller gå opp en trapp.