Hvordan kan arbeidsgivere bidra til bedre psykisk helse? ABBAS SHARIFAN

Abbas Sharifan, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Abbas Sharifan, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Abbas Sharifian jobber til daglig som seniorrådgiver ved NAV Arbeidslivssenter Vestland. Han bistår virksomheter i å oppnå deres målsettinger i IA- arbeidet. Han har fagbakgrunn i arbeids- og organisasjonspsykologi og helsefremmende arbeidsplasser. Abbas holder en rekke arbeidslivskurs innen «Arbeid og psykisk helse» og «forebyggende- og helsefremmende arbeidsmiljø».

De fleste er i jobb på tross av sine utfordringer. Vi har forskning som viser oss at det er helsefremmende å være i jobb. Det å ha en jobb kan gi god psykisk helse. Men, vi vet at en jobb kan ha en nedrivende effekt også.

Hvordan påvirker disse ulike helseutfordringene arbeidsevnen vår? Slik vi forstår det, er det veldig mange individuelle forskjeller i opplevelsen av hva som er galt. Hvis jeg har en depresjon, så vil ikke jeg oppleve det på samme måte som noen som sitter her. Det vil oppleves forskjellig. Det vi hører når vi er ute og prater med lederne, er at de som har disse utfordringene har problemer med å forstå instruksjoner, sliter med å ferdigstille, glemmer lett, og har vanskeligheter med å prioritere oppgaver og befinne seg i sosiale sammenhenger.  De sier de sliter med søvnen, de er motløse, og irritable.


Jeg kommer straks til «hvordan skal vi få dette her til?» Vårt klare råd er at diagnoser angår helsevesenet herunder legene, behandlerne. Når en leder, tillitsvalgt eller vernetjeneste på arbeidsplassen ser at Per eller Kari har endret måten vedkommende utfører jobben sin på, eller har endret atferden sin, og dette varer over tid, så er det grunnlag for å ta kontakt og snakke om hva som kan gjøres på arbeidsplassen for at den ansatte skal bli i jobben og ikke «ta jobben fra dem». Vårt klare mål er at når det kommer til diagnostikk så lar vi helsevesenet ta seg av den biten, og når det kommer til tiltak på arbeidsplassen så er det første man gjør å invitere til dialog.


Hvorfor sier vi at man bør ta kontakt så snart som mulig? Perski utførte en undersøkelse i 2008, og han fant ut at funksjonsevnen mistes gradvis, og da må man gå inn å gripe tak i det tidlig og invitere til dialog. Gjør man ikke det så vil funksjonsevnen og arbeidsevnen falle som «en stein», også vil det ta veldig lang tid å få denne funksjonsevnen opp igjen.


Hvordan kan arbeidsgivere bidra til god psykisk helse?



Nøkkelbudskap; ta tidlig dialog.

Men så er der noe med at når vi skal snakke med Per eller Kari, som sitter «sånn», så skaper det kanskje litt usikkerhet hos oss selv.

Hva er det som gjør at du gruer deg til å ta kontakt med Per eller Kari?

Er det det at man er redd for å få en reaksjon?

Hva kan skje?

Vi vil oppfordre alle ledere, tillitsvalgte, vernetjenester til å ta kursene som heter «sees i morgen». Det er kurs som er utarbeidet av helsedirektoratet og arbeids- og velferdsdirektorertet i samarbeid.

Der får man gode råd på hvordan man skal gjennomføre en god samtale.

Hvordan skape dialogen?

«Det er mange måter å flå en katt på», sa en av mine tidligere ledere.

Litt sånn flåsete sagt, men det er avhengig av hva slags relasjon man har til sine ansatte. Hvis jeg kommer til en av mine medarbeidere og sier noe om at du ser deprimert ut, så kan det jo faktisk hende det at vedkommende «går i lås». Men hvis jeg hekter det på noe veldig konkret, noe som omhandler utføring av arbeid så kan jeg lykkes enda bedre i å åpne for den dialogen. Sånn at måten man ordlegger seg vil være avgjørende, det handler om relasjonelt mot. Relasjonen mellom leder og den ansatte betyr mye.

Den første regelen videre er; tenk risikovurdering. Er det noen forhold her på arbeidsplassen hos oss som kan føre til, eller forverre psykiske utfordringer?

Regel nummer 2; fokuser på forhold på arbeidsplassen som er kjempebra. Det er med på å utløse energi hos de som kan ha noe å slite med.

Regel nummer 3, Dette med på å sette psykisk helse på dagsorden. Hvis man snakker om psykisk helse på samme måte som fysisk helse på arbeidsplassen så skaper det trygghet i bedriften. Man skal være opptatt av noen ledninger som ligger på bakken som kan gjøre at jeg kan «gå på trynet», men man skal også være obs på de psykologiske faktorene som kan gjøre oss syke herunder konsekvenser av stress, konflikter, mobbing, ledelse, kommunikasjon med flere…

Konkrete grep på arbeidsplassen behøver ikke å koste veldig mye, og det skal det ikke.

Litt justering av arbeidstid, litt justering av arbeidsoppgaver, litt støtte, ekstra støtte i en viss periode, det er nok.

Det er nå iverksatt et prosjekt ved navnet «helse i arbeid». Man har tidligere tenkt at «helse» skulle drive med sitt, og «arbeid» skulle drive med sitt. Men nå har man kommet så langt at man skal samarbeide på tvers av «helse» og «arbeid». Man har prøvd dette i de tre nordligste fylkene med gode resultater.  

Takk for meg.

Dypdykk 3Silje Grastveit